1 skoletime
Hat og ytringsfrihet: Hva er innafor?
I dette opplegget skal elevene vurdere ulike ytringer og reflektere over hvordan de påvirker menneskene de handler om.

Undervisningsopplegget er en gruppeaktivitet hvor vi ønsker at elevene skal utforske hva som er innafor å si, både i lys av loven og sosiale normer. Utgangspunktet er ti eksempler på ytringer om skeive.
Målet er at elevene skal forstå ytringsfriheten og forbudet mot hatefulle ytringer, men også at ytringer som er lovlige, fortsatt kan være skadelige. Elevene skal reflektere over konsekvenser av hat, hvordan ytringer kan gi grobunn for ekstreme holdninger, og hvordan vi som medborgere kan bidra til et tolerant samfunn i tråd med demokratiske verdier.
Læreplanmål
Tverrfaglig tema demokrati og medborgerskap
- I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om at elevane utviklar kunnskapar og ferdigheiter for å kunne skape og delta i demokratiske prosessar. [...] Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme.
Samfunnsfag
- vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår
- drøfte hvordan fremstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker holdningene og handlingene til folk
- gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges
- utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over hvordan digital deltakelse og samhandling påvirker former på og innhold i samfunnsdebatten
KRLE
- utforske andres perspektiver og håndtere uenighet og meningsbryting
- reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
Norsk
- gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
- bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettlig måte i egne tekster
- utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
- bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
Samfunnskunnskap
- utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for sine egne og andre sine meninger og verdier
- utforske hvordan interesser og ideologiske ståsteder påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflekter over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger
- vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering, og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
Religion og etikk
- drøfte ulike former for religions - og livssynskritikk
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
- ta andres perspektiv og håndtere meningsbryting om religion, livssyn og verdispørsmål
- diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering
Rettslære
- bruke sentrale regler om likestilling og diskriminering i samfunnet
- utforske demokratiet sin stilling i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie, og gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter som ivaretar dette
Sosialkunnskap
- utforske ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet
- gjør rede for ulike former for vold og trakassering og drøfte konsekvenser av vold og trakassering på individ- og samfunnsnivå
Medie- og informasjonskunnskap
- reflekter over hvilke rolle media spiller for utviklingen av demokratiet i Norge, og drøft sammenhengen mellom ytringsfrihet og demokrati
- reflektere over mediebruk og vurdere hvordan sosiale medium, og andre medium, kan påvirke holdninger, identitet og selvforståelse
- vurdere skillet mellom faktabaserte ytringer og andre ytringer
Forberedelser
Lærer
Du bør starte med å lese vår lærerveiledning. Det er flere fallgruver å gå i når man skal undervise om terror generelt og 25. juni spesielt. Lærerveiledningen vil gi deg et godt utgangspunkt for å skape en trygg og god læringssituasjon.
Vi anbefaler også at du setter deg inn i debattklimaet om skeive i tiden før og etter 25. juni 2022.
Perioden før var særlig preget av debatter om pride, trans, flagging i skolen og hvorvidt Osloskolen skulle delta i pride-paraden. Miljøet rundt Zaniar Matapour var koblet på denne samfunnsdebatten, og sendte hverandre flere saker fra media med kritikk mot pride og debatt om kjønns- og seksualitetsmangfold. Flere skeive stemmer har sagt at angrepet 25. juni ikke kom overraskende på dem. Se punktene fra tidslinja og lenkene til ulike mediesaker under for eksempler.
Flere studier har vist at berørte og skeive for øvrig opplever at samfunnsdebatten har blitt enda hardere etter 25. juni. En rapport fra Analyse & Tall i 2023 ↗ fant at trykket av kritiske ytringer om skeive på nett hadde økt veldig. I 2024 fant Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) ↗ at 40 prosent har observert hets eller hatprat mot skeive i løpet av det foregående året.
Print ut et eksemplar av ytringsarket til hver elevgruppe. Du finner arket under ressurser. Sørg også for å ha fasiten tilgjengelig, men ikke del denne med elevene før etter gruppearbeidet.
Elever
Ingen spesielle forberedelser.
Gjennomføring
- Start med en kort gjennomgang av hva som skjedde 25. juni, terroristens ideologi og målet for angrepet. Begynn gjerne timen med å spørre hva elevene har hørt om 25. juni fra før, i tråd med lærerveiledningen vår ↗. Bruk punkter fra Tidslinja: Før for å vise hvordan de involverte omtalte skeive før angrepet.
- Gå videre til en felles diskusjon om begrepene ytringsfrihet og hatprat. Introduser begrensningen i ytringsfriheten som straffelovens §185 om hatefulle ytringer setter. Spør elevene: Hva med ytringer som ikke omfattes av loven? Hvilken type utsagn er mest farlig for demokratiet?
- Snakk om den offentlige debatten om skeive og pride i tiden før 25. juni 2022. Vis videoen av daværende leder for Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje, for å gi debatten en personlig forankring. Du finner videoen på tidslinja 1. juni 2022.
- Snakk om samfunnsdebatten og situasjonen for skeive i tiden etter 25. juni. Det har vært en økning i hatkriminalitet, hatprat og flaggbrenning. Hvorfor skjer dette?
- Del klassen inn i grupper på 4-5 personer. Gi hver gruppe et ark med ytringer. Gruppene skal diskutere om ytringene er innafor eller utenfor, og hvorfor. Tror elevene at noen av ytringene rammes av hatparagrafen? Hva gjør dem annerledes enn de andre ytringene?
- La gruppene presentere hvilke vurderinger de har gjort. Diskuter hvorfor et utsagn kan tolkes ulikt. Spør om ytringene som faller innenfor loven likevel har noen negative konsekvenser for samfunnet. Hvordan? Og hva kan vi gjøre for å motvirke dette?
- Vis konteksten for ytringene. Var det noe som overrasket elevene? Er det ytringer de ville vurdert annerledes med kontekst?