Av Tori Aarseth, prosjektleder i Støttegruppa 25. juni
Det politiske etterspillet etter 25. juni
25. juni-terroren fikk et omfattende politisk etterspill med flere rapporter og behandling i Stortingets kontrollkomité. Evalueringene førte til flere endringer, blant annet i hvordan jobber.
Etter 25. juni-terroren ble det satt ned et utvalg for å vurdere innsatsen til politiet og . Rapporten ble offentliggjort 8. juni 2023. I kjølvannet av rapporten ble det gjort flere tilleggsundersøkelser. Disse undersøkelsene ble behandlet samlet av kontrollkomiteen på Stortinget. Saken endte med kritikk mot regjeringen for oppfølgingen i etterkant.
Her kan du lese en kort oppsummering av de ulike rapportene og behandlingen i Stortinget:
Rapport fra 25. juni-utvalget
Den 18. august 2022 satte politidirektør Benedicte Bjørnland ned 25. juni-utvalget. Utvalget var ledet av Pia Therese Jansen, og skulle evaluere politiet og PSTs innsats før, under og etter terroren. Utvalget leverte en enstemmig rapport 8. juni 2023.
Rapporten ga krass kritikk særlig til . Utvalget konkluderte med at angrepet kunne vært forhindret hvis PST hadde opprettet forebyggende sak mot gjerningsmannen. Utvalget mente også at angrepet kunne vært avverget på bakgrunn av et varsel PST mottok fra i forkant.
Utvalget kritiserte også myndighetenes håndtering av trusselsituasjonen, og særlig kommunikasjonen rundt avlysningen av den planlagte solidaritetsmarkeringen 27. juni. Utvalget mente at politiets anbefaling om å avlyse var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11.
Utvalget konkluderte også med at angrepet kunne blitt et av de verste i Europa i nyere tid når man så på skadepotensialet i situasjonen.
NIMs vurdering av forsamlingsfrihet
kom i august 2023 med en vurdering av spørsmålet om forsamlingsfrihet når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.
slutter seg her til 25. juni-rapportens beskrivelse av den belastningen som myndighetenes beslutninger medførte for de skeive miljøene. NIM fant imidlertid ikke at anbefalingen om avlysning av solidaritetsmarkeringen var et brudd på menneskerettighetene.
Dette begrunner de med at myndighetene har flere menneskerettslige forpliktelser som må veies opp mot hverandre, hvor hensynet til å trygge befolkningen også veier tungt når det er en uavklart trusselsituasjon.
Undersøkelse fra EOS-utvalget
25. juni-utvalget evaluerte og politiets håndtering av terroren, men hadde ikke mandat til å evaluere . Da det ble kjent at en agent fra E-tjenesten hadde hatt kontakt med flere mistenkte, kom det skarp kritikk fra flere hold. Matapours forsvarer mente at E-tjenesten kunne ha fremprovosert terroren.
Derfor besluttet å undersøke E-tjenestens rolle i 25. juni-saken. Utvalget undersøkte to spørsmål:
- Hvorvidt E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022.
- Hvorvidt E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele all relevant informasjon med PST i forkant av angrepet.
Utvalget overleverte sin konklusjon til Stortinget den 30. januar 2024, og fant ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten.
Stortingets behandling av 25. juni-rapporten
Rapporten fra 25. juni-utvalget ble gjenstand for en lengre behandling i Stortingets kontrollkomité. Saken startet med en redegjørelse i plenum fra justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) den 14. juni 2023.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt tre åpne høringer og to lukkede høringer høsten 2023. I tillegg til 25. juni-rapporten, bestilte komiteen også den særskilte meldingen fra , og uttalelsen fra .
Komiteen kom med sin innstilling i saken den 7. mai 2024, og behandlingen i Stortinget fant sted den 14. mai. Flertallet ga kritikk til regjeringen for dårlig håndtering i etterkant, men fant ikke grunn til å kritisere regjeringen for situasjonen i forkant av angrepet.
Som tilleggsforslag til saken vedtok Stortinget også å igangsette forskning på konsekvenser for berørte. Dette vedtaket førte til 25. juni-studien, som du kan lese mer om her.
Referater fra de åpne høringene, komiteens innstilling i saken og vedtaket i Stortinget finnes på Stortingets saksside ↗.
Endringer i tjenestene
25. juni-utvalget pekte på mange detaljer som kunne bli bedre i arbeidet til politiet og , utover hovedkonklusjonene. Det handlet blant annet om mangler i koordinasjonen mellom PST, Oslopolitiet og Politidirektoratet før og etter angrepet.
I årene etter har funnene fra rapporten blitt fulgt opp av Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet i samarbeid med tjenestene selv. En av endringene er at politiet og PST har tettere kontakt med trusselutsatte grupper.
Det har også skjedd flere endringer i tilknytning til gjennomføringen av Oslo Pride. Politiet får ikke lenger gå uniformert i pride-paraden. Oslo Pride har også innført strengere sikkerhetstiltak enn før.