Av Tori Aarseth, prosjektleder, Støttegruppa 25. juni
Rettsprosessene etter 25. juni
I kjølvannet av angrepet 25. juni har det vært omfattende rettsprosesser mot flere personer. Her finner du oversikt over etterforskningen, de såkalte «Oslo-rettssakene» og resultatene av dem.
Kun én person gjennomførte terrorangrepet 25. juni 2022: Zaniar Matapour. Politiet mistenkte tidlig at Matapour hadde medhjelpere, og gjennomførte en omfattende etterforskning mot flere personer over flere år.
Matapour er dømt for grov terror. I tillegg er Arfan Bhatti tiltalt for medvirkning. Aisha Kausar har status som siktet for medvirkning. To andre personer ble siktet høsten 2022, og fikk sakene sine henlagt våren 2025.
Flere hundre fornærmede reiste krav om oppreisningserstatning i «Oslo-rettssakene». Under finner du oversikt over prosessene.
Zaniar Matapour
Zaniar Matapour gjennomførte angrepet alene den 25. juni 2022. Han ble stoppet av sivile som overmannet ham og holdt ham nede til politiet kom. Deretter satt han varetektsfengslet mens etterforskningen pågikk.
Det gikk halvannet år før statsadvokaten tok ut tiltale mot ham i november 2023. Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 12. mars til 16. mai 2024.
Den 4. juli 2024 ble Matapour dømt for grov terror. Senere på sommeren anket han hele dommen. Etter planen skulle ankesaken gå i Borgarting lagmannsrett fra 4. februar 2025. Den 30. januar 2025 trakk Matapour anken. Advokatene hans mente at de hadde fått for dårlig tid til å forberede saken. Dommen mot Matapour fra Oslo tingrett ble dermed rettskraftig.
Slik er Oslo tingretts dom mot Matapour:
- Matapour ble dømt til 30 års forvaring med 20 års minstetid. Dette er lovens aller strengeste straff, og det er første gang noen dømmes til dette i Norge.
- Retten dømte Matapour tilregnelig. Tre sakkyndige var oppnevnt for å gi sine vurderinger til retten. To av dem mente at han var tilregnelig, og en at han ikke var det.
- Matapour ble dømt til å betale oppreisningserstatning til 312 fornærmede, til sammen 112,4 millioner kroner.
- Tingretten la til grunn at angrepet 25. juni 2022 var et ekstremt islamistisk terrorangrep rettet mot skeive, der formålet var å drepe så mange skeive som mulig og skape alvorlig frykt i den skeive befolkningen. Dommen anerkjenner også at angrepet rammet ikke-skeive som var til stede, og kan ha skapt frykt også i den bredere befolkningen.
Matapour avga aldri forklaring i sin egen sak, verken til politiet eller i rettssaken. I forbindelse med rettssaken mot Arfan Bhatti høsten 2025 forklarte han at angrepet var motivert av sinne mot staten på grunn av en pågående barnefordelingssak der også barnevernet hadde vært involvert.
Arfan Qadeer Bhatti
Samme dag som angrepet fant sted, ble Arfan Qadeer Bhatti omtalt i media som en venn av Matapour. Blant annet ble det omtalt at han hadde lagt ut bilder på Facebook med brennende regnbueflagg og sitater fra Koranen og hadith som tolkes som oppfordringer til drap på homofile.
Senere ble det kjent at Bhatti utvekslet meldinger om angrepet utover sommeren med en agent for den norske som han trodde var en høytstående person i .
Bhatti befant seg i Pakistan da angrepet skjedde. Den 29. august 2022 ble han formelt siktet i saken, og en måned senere ble han internasjonalt etterlyst. Kort tid etterpå ble han anholdt og satt i forvaring av pakistansk etterretning.
Bhatti ble utlevert til Norge den 3. mai 2024, og vitnet i rettssaken mot Matapour. Etterforskningen mot ham fortsatte ut det året, og 8. april 2025 ble han tiltalt for grov terror og terrorforbund. Statsadvokaten mener at Bhatti var hovedmannen bak terroren 25. juni, og at han blant annet medvirket i anskaffelsen av våpen og i å opprette kontakt med . I tillegg er han tiltalt for å ha forsøkt å inngå avtale om å begå nye angrep etter 25. juni, i samtalen med agent.
Rettssaken mot Bhatti går i Oslo tingrett fra 2. september til 17. november 2025. I saken behandles også 110 krav om oppreisningserstatning fra fornærmede som ikke kom med i tingrettssaken mot Matapour.
Bhatti nekter straffeskyld, og har forklart at han ikke visste om angrepet på forhånd. Han har vedgått å ha forsøkt å få til å publisere Matapours troskapsed, men forklart at dette var noe han gjorde som en forpliktelse til å etterkomme et siste ønske fra en god venn.
Aisha Shezadi Kausar
Den 28. september 2023, over et år etter angrepet, ble Aisha Shezadi Kausar siktet i 25. juni-saken. Siktelsen gikk ut på at hun skal ha bidratt til å opprette kontakt med IS med det formål at skulle ta ansvar for terrorangrepet. Kausar hadde utvekslet meldinger med agenten for den norske E-tjenesten i den tro at han var IS-kriger.
Kausar reiste til Syria for å slutte seg til IS i 2014. På den tiden hadde territoriell kontroll over store områder i Syria og Irak, og styrte disse områdene som en autoritær stat. I 2017 ble IS nedkjempet, og Kausar ble internert i en leir for IS-kvinner under kontroll av de kurdiske selvstyremyndighetene som kontrollerer den nordøstlige delen av Syria.
Norske myndigheter jobber for å få Kausar utlevert til Norge. Hun har fortsatt status som siktet i saken.
To henleggelser
Den 25. september 2022 ble to menn pågrepet og siktet i saken. De to var under etterforskning i to år, men fikk sakene sine henlagt på bevisets stilling den 8. april 2025.
Henleggelse på bevisets stilling betyr at Riksadvokaten har vurdert at bevisene mot dem ikke var tilstrekkelig for en domfellelse. For å dømmes i en straffesak, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at man er skyldig i det man er tiltalt for.