Islam, islamisme, ekstremisme

Islam

Islam er den yngste av de tre monoteistiske verdensreligionene, og forholder seg til jødedommen og kristendommen som forløpere til seg selv. Den er den nest største religionen i verden etter kristendommen med rundt 1,7 milliarder troende.

Det finnes en rekke ulike teologiske retninger innenfor islam. De fleste har et mer konservativt syn på sex og samliv enn den protestantiske kirken, som utgjør flertallet av kristne i Norge.

Islam anser ekteskapet som en plikt, og forbeholdt mann og kvinne. Seksuelle relasjoner anerkjennes kun innenfor ekteskapet. Blant muslimske lærde er den vanligste oppfatningen at det er forbudt i islam å leve ut en homofil legning. Det anses likevel ikke syndig å føle tiltrekning til det samme kjønn. Islamsk Råd Norge, som er en paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn i Norge, har en oppsummerende artikkel om islams syn på homofili her ↗.

Islam i Norge

Rundt 200 000 personer i Norge er medlem i et muslimsk trossamfunn. Det gjør islam til den nest største religionen etter kristendommen også i Norge. Det finnes trossamfunn innenfor mange ulike retninger av islam, og noen er også knyttet til landbakgrunn.

Norske muslimers holdninger til skeive varierer. En Fafo-studie ↗ viser at norske ungdommer med innvandrerbakgrunn er mer skeptiske til homofili enn ungdommer med norsk bakgrunn. De er likevel mer tolerante enn sine foreldre.

Enkelte skeive muslimer har stått frem i offentligheten med historier om at de har opplevd å bli avvist i miljøene de kommer fra. Tidligere NRK-journalist Noman Mubashir har tatt opp hvordan det føles å være en skeiv muslim med innvandrerbakgrunn i dokumentaren «Lett å hate».

Islamisme

Islamisme er en ideologisk retning hvor man anser at samfunnet bør styres etter prinsippene i islam. Islamister mener at muslimske land bør basere lovgivningen sin på de religiøse reglene man finner i Koranen og hadith – gjerne kalt sharia-lov.

Islamismen oppsto for rundt hundre år siden. Den første og kanskje mest kjente islamistiske organisasjonen er Det muslimske brorskapet, som ble stiftet i Egypt i 1928. Motstand mot kolonialisme og utenlandsk okkupasjon av muslimske land har vært en kjernesak for islamistiske bevegelser fra begynnelsen av. Islamistiske bevegelser er ofte aktive innenfor veldedighet og sosiale tjenester i sine lokalsamfunn.

Islamisters holdning til demokrati og menneskerettigheter spenner svært bredt, fra uttalt demokratiske bevegelser som har deltatt i valg, til ekstreme terrororganisasjoner som har en totalitær politisk visjon.

De fleste islamistiske bevegelser er fredelige. Flere har stor oppslutning i muslimske land, og noen har også vunnet valg og sittet i posisjon. Noen eksempler er Det muslimske brorskapet som vant presidentvalget og ble største parti i parlamentsvalget i Egypt i 2011 og 2012, og Ennahda, som deltok i flere regjeringskoalisjoner i Tunisia mellom 2011 og 2021.

Islamisme i Norge

Blant muslimer i Norge finner man folk som sympatiserer med eller støtter ulike islamistiske bevegelser, både de fredelige og de mer ekstreme. Norske muslimer anerkjenner stort sett at de er en religiøs minoritet i et ikke-muslimsk land, og dermed er det lite aktuelt å skulle jobbe for å innrette det norske samfunnet etter islamske regler.

Norge har tatt inn menneskerettighetene i norsk lov, inkludert trosfriheten som beskytter både muslimer og andre religiøses rett til å praktisere egen tro. Norsk lov forbyr også diskriminering på grunnlag av blant annet religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Ekstrem islamisme

Islamistiske grupper som bruker vold for å oppnå målet om et islamsk styresett, betegnes gjerne som ekstreme islamister. Begrepet jihadisme er også vanlig å bruke, særlig om internasjonalt orienterte grupper som Al-Qaida og IS.

Forløperne til dagens jihadistbevegelser vokste frem på 1970-tallet, og fokuserte da på kamp mot regimer i muslimske land som de mente var illegitime. Med Al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001 ble ekstrem islamisme for alvor etablert som en trussel mot vestlige land.

Al-Qaida ble etablert under ledelse av Osama bin Laden på 1990-tallet. Organisasjonen hadde hovedbase i Afghanistan, og dette var årsaken til at en USA-ledet koalisjon invaderte landet en knapp måned etter terrorangrepet 11. september 2001.

Det islamske staten (IS) sprang ut av en forgreining av Al-Qaida som hadde etablert seg i Irak. Den 29. juni 2014 erklærte IS et verdensomspennende kalifat under ledelse av Abu Bakr al-Baghdadi. IS kontrollerte et større område i Syria og Irak mellom 2013 og 2017, og fungerte som en protostat med et eget militære, et byråkrati og sosiale tjenester. Organisasjonen oppfordret alle verdens muslimer til å slutte seg til kalifatet.

IS’ styresett i områdene de kontrollerte, var totalitært. Personer som ikke var enig i IS sin ideologi, kunne bli forfulgt, fengslet og henrettet. Medlemmene holdt slaver, og de kidnappet og henrettet journalister, hjelpearbeidere og minoriteter som shia-muslimer og kurdiske jezidier. Kvinner var fullstendig underordnet mannen, selv om mange kvinner sluttet seg til IS frivillig. IS henrettet også skeive ved å kaste dem fra tak eller steine dem.

IS har også begått eller tatt ansvar for mange titalls terrorangrep, både i vestlige land og i Midtøsten. De har blitt kjent som den mest brutale terrororganisasjonen i verden i nyere tid.

Ekstrem islamisme i Norge

Siden 1990-tallet har det vært enkeltpersoner og miljøer i Norge som har støttet eller hatt sympati for ekstremistiske grupper i andre land. Men det er først på 2010-tallet at det har vokst frem organisert aktivitet knyttet til jihadistiske organisasjoner, og da først og fremst IS.

I 2010 avdekket PST en terrorcelle ↗ hvor hovedmannen, Mikael Davud, hadde trent og hatt kontakt med Al-Qaida. Den såkalte Davud-cellen hadde planer om et anslag mot den danske avisa Jyllandsposten, som hevn for at avisa hadde publisert karikaturer av profeten Muhammad.

Det var også en demonstrasjon mot Dagbladets trykking av en karikaturtegning av profeten Muhammad som ble utgangspunktet for fremveksten av Profetens Ummah. I 2012 demonstrerte miljøet mot Norges deltakelse i krigen i Afghanistan, og senere mot en islamfiendtlig YouTube-film kalt «Innocence of muslims». Her erklærte de åpent støtte til Osama bin Laden og Al-Qaida. Da IS etter hvert tok form, ble Profetens Ummah aktiv i å rekruttere fremmedkrigere og andre som ville reise til Syria og slutte seg til organisasjonen. Rundt hundre personer totalt reiste fra Norge for å slutte seg til IS i de årene dette pågikk.

I august 2014 tok en gruppe unge muslimske kvinner initiativ til en bred demonstrasjon mot IS og Profetens Ummah ↗. En lang liste med muslimske organisasjoner og trossamfunn, og et samlet politisk Norge, sluttet seg til demonstrasjonen. Flere tusen samlet seg foran Stortinget for å ta avstand fra den ekstreme islamismen.

Profetens Ummah er ikke lenger aktive, og i dag finnes det ikke lenger et så organisert og synlig miljø av ekstreme islamister i Norge. PST regner imidlertid fortsatt ekstrem islamisme som den største terrortrusselen mot Norge, og det finnes stadig sympatisører som i ulik grad kan ha evne og vilje til å begå terror. I dag er det også tendenser til at enkeltpersoner radikaliseres på nett og sosiale plattformer, og at det derfor er vanskeligere å ha oversikt enn det var da miljøet møttes fysisk og var synlig i offentligheten med demonstrasjoner og åpne uttalelser til media.

Angrepet 25. juni 2022 ble tidlig omtalt som et ekstremt islamistisk terrorangrep rettet mot skeive, og dommen mot Matapour bekreftet dette. Før dette har man ikke sett at norske ekstreme islamister har vært spesielt opptatt av skeive som mål for terror, selv om de mener at islam foreskriver dødsstraff for homofili.